Liten oppdatering siden sist. Tommelen er sydd på igjen, og nå er det veldig sikkert at den blir værende på. Gode ting. Nytt siden sist er at de oppdaget 2 håndleddsbrudd som av en eller annen grunn har grodd fint sammen igjen, så det er gode ting x2. Så nå får man bare håpe at fingeren får igjen litt funksjon, men det kan ta opptil et år. Det positive er at snøen forsvinner her i Sogndal, og for første gang blir jeg glad for at våren kommer. Løssnø er oppskrytte greier allikevel, så bare å bli kvitt den så fort som mulig. Legger ved filmen når det skjedde.
Gleder meg til å følge med på norgescupen i år. Anbefaler alle å være tilstede på Voss 15 - 18 mars under Vinterveko, håper og tror det blir like bra som tidligere år, med mye snø, sol og rå kjøring. Sender et lite stikk til Ove Nestvold som har festet hælen, blir spennende og se hvordan det går med han i år. Og da tenker jeg spesielt mot med-lomvær Ola Reidar Nyrnes, som også er rå på to planker. Det er en duell jeg skal følge godt med på.
Etter en fantastisk sesongstart her i Sogndal, var det min tur til og ende sesongen rimelig tidlig. Skulle ta en dropp i lokalanlegget, hvor landingen var rimelig flat. Det førte til at jeg ble ustabil i landingen og skjøt fart inn i en fin bukett med bjørkestammer. Først trodde jeg det var en knekt finger og et par ribbein som var gått ad dundas, men jeg turte ikke å ha av meg hansken for og sjekke, da jeg og kompisen som var med er rimelig skeptisk til bein som står til alle kaner. Vi kjørte så til legevakten hvor vi fant ut at tommelen var avrevet i leddet. Ble deretter sendt til Førde (2timers biltur) uten smertestillende, som absolutt var en prøvelse. Etter en absolutt passelig dose morfin 5 timer etter hendelsen, var livet godt og leve, og legene på Førde sentralsykehus fikk seg en god latter over en pratesjuk oppdaling som forklarte hvor tøft det er og kjøre snowboard opp ned i taket, samtidig som han pissa 0,8 l i et 0,8 liter stort glass. Tommelen ble sydd på igjen, men er fremdeles usikkert om den vil bli værende, da alt av bein ble pulverisert og plukka ut.
Selv om ingen skjønner helt hvordan det gikk til, så er det nok en kombinasjon av avrivning og stålkant. Det positive var at jeg hadde lærhansker (som det ikke var et sår på) som tok sin del av støyten og gjorde at det ikke kom noen fremmedelementer i det åpne såret. Så takk til Bula for kvalitetshansker.
Det kan se ut som det går et par måneder til fingeren er på og forhåpentligvis brukbar, så konkurransesesongen er muligens spolert. Men får krysse tomlene for at det går fort og greit, så skal man ikke se bort i fra at man får kjørt litt igjen i Mars.
Da var vinteren her igjen, og i Sogndal startet sesongen som den forrige sluttet: Mye snø. Takket være eksamener og akademisk tull, er det bare blitt en tur, men nå er det på tide og sette pudderkjøring på toppen av Maslows behovspyramide og komme seg ut. Forholdene er veldig bra, med mye nyankommen snø som er kommet på stabile temperaturer og lite påvirket av vind, så skredfaren er ikke rukket å bli veldig markant enda. Det ser ut til at det skal komme jevnt med snø i uken fremover, så det ser ut til at skole får være skole enda en stund til. Legger ved en film fra den syvende desember, hvor vi var den førtiende gruppen på tur opp “Togga” i Sogndalsdalen. Tydelig at det er flere som har ventet på vinteren.
Tradisjon tro ble også i år Kompis Invitational arrangert påskeaften. Dette er tredje året på rad vi arrangerer konkurransen - Konkurransen hvor fokuset på god stemning er viktigere enn resultatene. Hovedpremien har i alle år vært en vandrepokal, som er en gammel racing hjelm vinneren får beholde et år. De to foregående årene har hjelmen havnet i Møre og i Chamonix, så dette var året da vi følte at hjelmen skulle havne der den hører hjemme, Oppdal. Slik skulle det ikke gå, så neste år blir Kompis Invitational utelukkende for Oppdalinger. Gratulerer til Jo Vaagaasaarøygaard fra Lom (Det er faktisk et korrekt stavet etternavn), Ola Reidar Nyrnes (Lom) og Jørgen Hoel Pedersen (Oppdal) for rå kjøring og velfortjente pallplasser.
Venting i bunn.
Dommerne veksler mellom tanning og dømming.
Her i midten ser vi de to arrangørene, undertegnede og Martin Duås. Vi klarte og kapre de to sisteplassene på resultatlistene. Men det er som vi sier, arrangørene kan ikke vinne sin egen konkurranse.
For dere uheldige som ikke har fått vært på vestlandet i år, skal jeg hovere minst mulig om de syke forholdene vi har hatt. For det har vært helt vilt med snø, og vi i Sogndal er blitt dumpet ned titt og ofte. “Aldri sett sao mykje snø på 50 aor vet eg” som naboen så fint sa det når han ikke fant igjen bilen sin under snømengdene. Voss har vært likedan, og jeg tror sjelden norwegian og SAS har fått så mye avbestillinger på alpeturer som de har fått i år, noe sikkert Frederic Hauge var glad for.
Slike snømengder er i utgangspunktet utelukkende positivt, men det har også ført med seg snøskredfare høyt oppe på NGI - skalaen, noe som har begrenset mye av sesongen. Norgescupen på Voss ble sist helg avlyst. Først ble den utsatt på fredagen og kvalikken, grunnet liten til ingen sikt, for så og bli avlyst på lørdagen på grunnlag av skredfaren og problemer med sikt. Arrangørene fikk litt pes for valg av konkurranse-siden vi skulle kjøre, noe jeg synes var ubegrunnet. Greit nok at Bodegaen ikke er det første man tenker på når man ser for seg en stopp i Norgescupen, men med de snøforholdene som var ser jeg ikke for meg at det kunne vært arrangert noe annet sted. Det var en uheldig episode dagen før hvor sikkerhetsansvarlige ble tatt av skred når de skulle sjekke en face for konkurransen, noe som sier litt om de forholdene det var den helgen. Når de med deres kompetanse blir utsatt for dette, sier det seg selv at Bodegaen i utgangspunktet er et trygt og sikkert valg som konkurranseside.Jeg tror fortsatt at man kan finne fine linjer og vise at man kan å kjøre på ski i Bodegaen, og at en gjennomført konkurranse hadde vært helt greit. Men som nevnt, føret satte en stopper for dette.
At det ble avlyst la slettes ikke noen demper på stemningen for vi som skulle kjøre, vi fikk virkelig testet ut skogen i Voss resort, og jeg tror at det var for flere, meg inkludert, årets desidert beste dag på brett. Mange brede glis å se på Vandrerheimen etter endt skidag!
På lørdagen var vi en gjeng som stakk for å se på Backcountry Jam’en, som ble gjennomført på “Sukkertoppen” på Slettafjell. Jam’en kan beskrives som en videreutvikling av Sauda BC. Formatet var at utøverne ble delt opp i grupper, med flere linjevalg med håndbygde elementer og naturlige klippeparti. Hver gruppe fikk være på en linje i en times tid, før de ble rullert til neste element. Dra på faktoren var helt drøy, og det var mange som virkelig imponerte oss som sto å så på. Hadde det ikke vært for at “triksepåsan” sluttet å utvikle seg i `98, skulle jeg virkelig meldt meg på. Arrangementet virket som en stor suksess, og jeg håper dette blir en tradisjon på Vinterveko programmet i årene fremover!
Videre var planen og kjøre Hemsedal freeriden, men den er også blitt avlyst av samme grunn som på Voss, så da får man krysse fingra for at man får sniket seg med på Røldal!
Helt til slutt legger jeg med en film fra Norgescup helga på Voss, som er filmet av meg og Ove Nestvold.
Da har vinteren så smått meldt sin ankomst rundt om i landet, noe som ikke var for tidlig. Oktober ble tilbragt i Frankrike på klatretur, noe som resulterte i både god stemning og studiepoeng. Ikke verst!
(Foto: Asbjørn Davis)
Stedet vi var på heter Correns/Chateauvert, og ligger et par timers kjøring utenfor Nice, og er et eldorado for klatring. Flere hundre boltete ruter, og med muligheter for flere taulengder, gjør det annerledes enn hva vi er vant med her hjemme.
Da vi kom tilbake igjen hadde snøen begynt og lagt seg rundt om, og sesongens første puddersvinger ble tatt på Sognefjellet. Godt å være på brettet igjen! Selv om det var veldig middels med snø, gjør det lite når abstinensene har begynt å ta overhånd.
Godfølelse å endelig se sine egne spor i snøen!
Hørte rykter om mye snø på Vikafjellet, så da går turen dit til helgen, såfremt ikke pudderhungrige vossinger har kjørt opp alt!
Krysser fingra for mye natursnø snart, så snakkes vi på fjellet!
Sondre
(Er det noen som har stalltips om steder i umiddelbar nærhet til Voss/Sogndalområdet med mye snø nå, så send gjerne tips på sondresetrom@gmail.com!)
Da er høsten kommet, med studiestart og alt det innebærer. Ikke mye nytt og melde for min del, men får skrive noen velvalgte ord. Studerer i Sogndal og inne i mitt tredje år. Sogndal er absolutt en plass å anbefale for de som liker snø og fjell. Har alltid likt og gå toppturer, og da finner man få bedre plasser enn her i Sogndal, kort vei til solid snø bare 10 minutter fra sentrum er ikke og forakte. Men, å tussle oppoverbakke er noe man kan bli solid lei av, så veldig glad for at snøsikkre Voss er en kort biltur unna. Som tidligere selvutnevt Oppdals-patriot må jeg faktisk innrømme at Voss kan måle seg med Oppdal. Har fartet rundt om i diverse anlegg, men må si at Voss og Oppdal absolutt skiller seg ut, både med at det er snøsikkert, variert terreng og mange muligheter over store områder.
Høsten har som sagt gått med til studiestart, og jeg har holdt meg unna brettet nå siden Mai, noe som må være ny rekord. Ble ikke noe sommerski på meg i år, noe som gjør at abstinensene absolutt har meldt sin ankomst. Høsten så langt har gått med til noen fjellturer i vekslende vær;
Fjelltur over Lertjønnskaret
Videre hadde vi et forsøk på slakkline mellom to stolheismaster, noe som viste seg å være vanskelig.
Flyttet inn i ny leilighet her i Sogndal nå i høst, og må nesten få skryte litt av den; Ei konge rorbu med egen brygge er ikke mange studenter forunt;
Denne rorbua kombinert med flott vær så langt i høst, er jo en kongekombo for en med vannskrekk til å drive vannaktiviteter;
Har noen kompiser her med dykkerutstyr så tenkte jeg skulle prøve ut det også. På filmen ser det ut som jeg møter et dyr fra “Jaws”, men grunnen til den snarlige returen var brådypt vann….. Dykking var faktisk usannsynlig arti, selv om det ikke ser sånn ut på filmen, så tenkte å ta sertifikat nå i høst.
Senere nå i høst skal jeg klatre så mye som mulig. Stikker til Gol denne uken for å få klatret litt, og skal til Frankrike i 14 dager på Oktober for å klatre. Når klatreturen til Frankrike er unnagjort bør snøen ha begynt å lagt seg rundt om i fjella her og sesongen kan starte for fullt.
Da er sommeren snart på hell, og da er det kanskje på tide med et aldri så lite innlegg fra denne kanten. Sommeren har blitt tilbrakt hjemme på Oppdal, hvor jobb, hygge og ferie har stått i høysete. Selvom sommer kanskje ikke har vært den korrekte betegnelsen på denne årstiden her hjemme, da vi faktisk opplevde snøbyger sist uke, så har det vært godt og bare slappet av og gjort det man har lyst til.
Sommeren startet med årets flotteste skitur(!) over Jostedalsbreen. Selv hvor patriotisk jeg er over fjellene i og rundt Oppdal, må jeg ærlig innrømme at fjellene på vestlandet er hakket vassere. Konge vær i 3 dager gjorde dette til en tur som garantert skal gjentaes til neste vår.
.
Teltleir med Lodalskåpa i bakrunnen. Slettes ikke den verste utsikten å våkne til.
Enden av “Josten”, med Fjærlandsfjorden i bakrunnen.
Etter endt skitur gikk turen hjemover igjen for å jobbe. Jobber på sportsbutikk, nærmere bestemt Auna Sport, som er en friluftslivbasert butikk. Er du i nærheten så anbefales det å stikke innom for en kopp kaffe, fiskeskrøner og gode tilbud! I tillegg tenkte jeg at som en kar med kronisk vannskrekk var det greit og begynne som raftingguide (http://www.skjak-rafting.no/), noe som må sies å ha vært en interessant sommerjobb. Vannskrekken har avtatt etterhvert, og jeg er forhåpentligvis ikke lengre den på raften som er mest vettskremt.
Deretter sto Ekstremsportveko for tur, absolutt en av sommerens høydepunkter. Selv om freeriden i år var avlyst grunnet lite snø, så er ikke det noen unnskyldning for ikke å avlegge veko et besøk. Makan til festival og god stemning skal man lete lenge etter, og den som leter lenge finner ikke noe bedre alternativ allikevel. Selv om man ikke deltar i noen aktiviteter så anbefales det på det sterkeste og komme seg til Voss til neste år og bare være der og se på alt som foregår. Knall konserter, hyggelige folk, god stemning og usannsynlige høyt nivå på aktivitetene. Som overnevnt med vannskrekken må jeg si at padlerne imponerer, men basehopperne og de andre luftsbaronene gjør at man tenker at det og droppe noen meter i nysnøen med brett eller ski på beina kanskje ikke er det drøyeste man kan gjøre allikevel. Om du er i tvil på om du skal på ekstremsportveko til neste år eller ikke, anbefaler jeg deg å gå inn på www.ekstremsportveko.com for å se bilder og film fra veko.
Eirik Øvreeide i aksjon under head to head, Veko 2010.
Videre fra Veko dro jeg på besøk hos kjæresten i Tønsberg. For oss trøndere er alt sør for Dovre regnet som syden, så da kan jeg krysse av en sydentur i år på lista og.
Dagene ellers har gått med til litt downhillsykling, noe som er helt rått. Kjører som ei kjerring på 82 uten lårhals, men arti’lell! Konkurranseinstinktet slår inn da man blir knust av kompisene, så dette er noe som absolutt skal trenes på fremover.
Har også blitt bitt av fiskebasillen. Storfangsten har uteblitt, men hva gjør det når man har primus, kaffe og godt vær?
Selv om de fiskene på bildene ser småe ut, så må du huske på at kameraet tar av minst 4 kg på hver av de.
Det beste med sommeren er egentlig minnene fra vinteren som gikk altfor fort, da snøen huskes og ha vært bedre, melkesyra mindre vond, droppene høyere og triksene fetere, samt at man vet at rett rundt hjørnet så lurer en ny vinter, som alltid skal bli fetere enn sesongen før.
Tilslutt har jeg noen linker til Kompis Invitational videoer, frikjøringskonkurranse på Oppdal som har vært avholdt i 2 år av meg og noen kompiser, hvor store smil og god stemning er viktigere enn resultatene:
